Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

RELEVANTE LENKER:

  • Lovdata

    Norges Grunnlov 1814:

  • § 1

  • § 112

    Straffeloven:

  • § 83

    Europabevegelsen's beretning 1969-70

    EU er konkurs.

    Independendt UK
    Liberalt nei til EU
    Nei til EU

    Makten deler neppe sine planer med utenforstående, og setter et "paranoya stempel" på sine motstandere, jfr Synnøve Taftø.

    Bastesen's trontale om Bilderbergerne på Stortinget

    Nationens eu-måling

    EØS forræderiet

  • T Stoltenberg har ingen ting å være stolt av.

    Han kom med et "suverent" forslag i 1991 i Brüssel, som i dag viser oss hvem Stoltenberg har arbeidet for som Norges forhandlingsmann i EU. Han sa at EU kommisjonen skulle få fiskekvoter i Norsk økonomisk sone. Dette er til å få hakeslepp av! RED kommentar.

     

    Da de såkaltes EØS-forhandlingene tok til, var det full frihandel med fisk og fiskeprodukter i EFTA. I henhold til det dagjeldende GATT-regimet skulle det da fortsatt være frihandel mellom Norge/Island og de EFTA-landene som valgte  å gå inn i EU.

    Basert på det frihandelsregimet som da gjaldt var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeprodukter i hele EU/EFTA-området fra 1998.
    Sannsynligvis ville det vært full frihandel med fisk mellom Norge og EU nå dersom det ikke hadde vært for følgende hendelse:
    De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primærnæringene og handel med varer med opprinnelse i disse. På et ministermøte i Brüssel i Juni 1991 ba Thorvald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for andre enn ministrene.
    Så kom han med det vanvittige utspillet om at EU-kommisjonen skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone, om de bare ville være så snill å ta fiskerifeltet med i forhandlingene?
    Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeriflåtelandene i EU heller, men denne landsforræderske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle. Resultatet kjenner vi.

    Island fikk full frihandel med fisk uten å innføre noe som helst av EU-regelverket i fiskesektoren mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettsnæring uten å få noe som helst igjen på frihandelsfeltet.

    Det var bare et spill for galleriet at det ble forhandlet om en ”EØS-avtale-”. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede foretatt innmelding i EU.

    EUs direktiver ble  sendt til norske fagmyndigheter og tjenestemenn i fagdepartementene.

    Underliggende etater ble sendt til Brüssel for å få beskjed om hvilke endringer som måtte gjøres i det nasjonale regelverket.

    Dersom regelendringene kunne gjøres innenfor den allerede eksisterende fullmaktslovgivningen, ble de foretatt straks, uten hensyn til konsekvensene.

    Som et eksempel på dette kan nevnes endringene i regnskapsreglene for banker. Etter de norske regnskapsreglene skulle bankene foreta  avsetninger til å dekke tap på krav i eget ”fond”. Når et reelt tap så var endelig konstatert ved at et konkursbo var gjort opp, eller et pant realisert, ble det virkelige tapet ført til fradrag på denne fondskontoen.
    Fra det ene året til det andre ble de norske regnskapsreglene endret til EU-reglene, som foreskriver at dersom et lån har vært misligholdt i 6 mnd eller mer, skal 30 prosent av lånets pålydende bokføres som tap.
    Min østerrikske kollega fortalte meg at derom en slik regelendring hadde blitt foretatt i Østerrike, ville det blitt forlangt parallellføring etter de gamle regnskapsreglene i minst ti år for å kunne konstatere virkelige tap.

    Men i Norge kunne storinvestorene, som naturligvis hadde full kjennskap til virkningene av de nye reglene, å presse bankaksjekursene i været, og narre småsparerne til å kjøpe dem, ”fordi det var så trygt”.

    Bankene hadde store reserver på avsetningskontiene og det første regnskapsåret med de nye reglene fikk ikke stort annen virkning enn at kursen på bankaksjer sank og en rekke småbanker ble tvunget til å fusjonere med storbankene.

    Bankfunksjonærene fikk ordre om å ikke gi bankbetalingsutsettelser, og bankene tvangssolgte panteobjekter i stor stil. Ingen fortalte bankansatte eller lånetakere om systemet med å ta opp lån til avdrag eller refinansiere lånene før 6-månedersfirstens utløp.

    Fisket slo feil, og 30% av lån i hundremillioner klassen ble ført opp som tap på grunn av manglende avdrag på et par hundre tusen kroner. Samtidig slo de realiserte tapene ved at panteobjekter ble solgt på billigsalg, inn med full tyngde.

    Resultatet av dette var at storbankene kollapset. Men det var bare småsparerne som tapte. Deres aksjer ble ”nullet ut”, mens storinvestorene ved statens hjelp, overtok verdiene.

    Noen småaksjonærer i Kreditkassen prøvde saken i rettsvesenet, men hadde naturligvis ikke en sjanse.

    På andre felter var det nødvendig med ny lovgivning. Stille og rolig ble lovene endret og nye EU-institusjoner ble bygd opp. Bare på de feltene der EU-reglene var klart grunnlovsstridige, ble utkastene til ny lovgivning lagt til side i påvente av en ”EØS-avtale”. Så snart forhandlingsutkastet var klart, ble disse lovutkastene sendt Stortinget i





    Neste side




    Hovedsiden Europabevegelsen's beretning 1969-70 Verdensordenen

    Grunnlovens §§ 1, 112 og Straffelovens § 83

    Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

    Siden ble sist oppdatert 21. Mars 2004 13:03:35 PM http:/www./landsforræderi.no